Kirke
VÅLER KIRKE I ØSTFOLD

Våler kirke ligger i Østfold fylke, i Våler kommune, omkring 12 km øst for Moss. Kirken er en middelalderkirke, bygget mellom 1150 og 1200 e.Kr. og er vigslet til Jomfru Maria.


1700-TALLS ORGELET I VÅLER KIRKE.

Av organist Henry Mathiesen, konsulent ved restaureringen i 1973-1975.
Da Johannes Henrik Berg (1752-1881) tiltrådte sitt embete som sokneprest i Våler i 1790, så han det som en av sine første oppgaver å skaffe Våler kirke et orgel. Fra sitt tidligere virke som residerende kapellan i den store Vang menighet ved Hamar, var han vant med at de fleste kirkene i de rike Mjøsbygdene hadde et slikt instrument. Ellers var nok dette en sjeldenhet utenom bykirkene på den tid.


Orgel


Bygdeboken for Våler og Svinndal forteller om dette bl.a.:

"Provst Berg (1790-1797) sørget for at kirkerne blev holdt ordentlig istand, hvilket man kan se av hans antegnelser i "Preste-boken" (Kaldsboken). I 1791 blev et orgel opført i hovedkirken paa sogneprestens og almuens bekostning. Dette orgel hadde før staat på Abelsø i Aker, hvor provst Berg hadde kjøpt det i et konkursbo."
Abildsø gaard Det må ha vært Bergs nærmeste nabo, sogneprest Peter ring i Hobøl som har gjort ham oppmerksom på orgelet på Abildsø. De to hadde sikkert av og til en prat sammen både privat og på embetsplanet. Sokneprest Rings datter, Marie var nemlig gift med kaptein Didrik Hegermann Brochmann som nylig hadde overtatt Abildsø gård etter sin far, Christen Brochmann som var død i 1790. Blant etterlatenskapene i dødsboet (altså ikke et konkursbo) må da ha vært det nevnte orgel.
Hvis det virkelig har stått på Abildsø, hvordan hadde det seg at en gårdbruker som selv om "gården" var av uvanlig størrelse, var i besittelse av et så sjeldent inventar som et pipeorgel? I fornemme hjem var det alminnelig med datidens klaver, spinettet eller kanskje en tidlig utgave av fortepianoet, til underholdning. Men et orgel, det hørte allikevel til sjeldenhetene, i alfald til profant bruk.
Forklaringen kan ligge i gamle Christen Brochmanns kirkelige tilknytning. Han var nemlig medeier av Gamle Aker kirke (som den gang het bare "Akers kirke") sammen med syv andre, deriblant Peder Anker på Bogstad, og var dess uten i en årrekke dens kirkeverge. Det ligger derfor nær å anta at Brochmann som kirkeverge kan ha tiltenkt orgelet en plass i kirken. Men da Gamle Akers kirke alt hadde et 16 stemmers orgel fra 1779, er dette lite sannsynlig. Det er ikke utenkelig at Christen Brochmann ganske enkelt ønsket å ha et orgel hjemme på Abildsø til bruk ved husandakter. Han hadde store jordeiendommer og mange folk i sin tjeneste, og det var allikevel forholdsvis lang vei til Gamle Akers kirke. Vi vet derfor ikke hvorfor og hvordan orgelet kom til Abildsø. Men vi vet nå litt om hvor det kom fra og hvem som har bygget det.Inne i orgelets vindlade, på en plass hvor orgelbyggeren gjerne satte sitt bumerke, er det risset inn i treverket med en eller annen skarp gjenstand og med flott og feiende håndskrift, navnet "Niels Samuelsen".
Hans navnetrekk finnes gjengitt i Nes Bygdebok og stemmer nøyaktig med den flotte håndskrift i orgelet. Det må dermed ansees dokumentert at orgelet som fra Abildsø kom til Våler kirke i 1791 er bygget av Niels Samuelsen Dæli (1749-1822) som var skoleholder og klokker (degn) i Nes i Hedmark. Og orgelet i Våler har ikke vært Niels Samuelsens eneste. I "Norske Intelligenssedler" for 4. oktober 1797 finnes følgende annonse:
"Et nyt Kirke-Orgelværk, af 12 stemmer og en nye Bygningsmaade, med Zirater i 5 Forhøielser, er hos mig til Kjøbs, skulde nogen Liebhabere gives, behage de skriftlig eller muntlig at henvende sig til mig om Stemmernes Egenskaber Priis etc.

Niels Samuelsen

Klokker til Næs på Hedemarken"
I det hele tatt ser det ut til at orgelbygging har vært et utbredt håndverk i bygdene omkring Mjøsa på 1700-tallet ved siden av klokkemakeriet. Og i Nes synes det nesten å ha blitt en tradisjon at klokkeren også bygget orgler idet Niels Samuelsens forgjenger, degnen Hans Nielsen Berg skal ha bygget Nes kirkes første orgel i 1757. Om dette sier historikeren Gerhard Schøning i sin beretning "Reise gjennem Hedemarken 1775" at det var "et smukt og anseeligt Orgelværk". Og da det en gang så sent som i 1815 slo seg vrangt var det Niels Samuelsen som påtok seg å reparere det. Om Niels Samuelsen som orgelbygger vet man hittil ikke noe utover det som er nevnt foran, heller ikke noe om hans bakgrunn i dette håndverket, mens han derimot som klokker er mere utførlig omtalt i Nes Bygdebok. Da biskop Bech i 1819 visiterer på Nes, gir han ham følgende attest i visitatsboken:
"Den gamle Kirkesanger Samuelsen, der i flere Henseender er en sædelig Mand, utfører vel og med Flid sine Pligter."
Han døde i 1822, 73 år gammel.
Da Niels Samuelsens orgel ble oppsatt i Våler kirke i 1791, så kirkens interiør ganske annerledes ut enn i dag. Herom forteller igjen Bygdeboken for Våler og Svinndal:
"Ved at anbringe atskillige "chores" gjorde kirken langt rummeligere end den var forhen. Disse "chores" maa ha været "Bergskoret", et lite galleri der var anbragt i kirkens kor over det sted hvor nu klokkerstolen staar, "Flesbergkoret" like overfor ved den nordre væg, og "Organistkoret" over alteret. Den første organist i Vaaler, Ole Pedersen Eng, ansaa "organistkoret" som noget han hadde at raade over, og krævde en avgift av 1 skilling av hver den der tok plads der. Han hadde en liten kasse med skaft paa, og hul i laaket i hvilken skillingen kunne puttes ned, naar han stak kassen frem."
I følge opplysninger ser det ut til at orgelet fra først av er blitt plassert over alteret, på "organistkoret". Dette kan være årsaken til at orgelskapet i dag mangler en avsluttende toppgesims da det sannsynligvis har måttet anbringes helt oppe under taket. En slik plassering av orgelet var ikke uvanlig på den tiden. Alteroppbygget i Kongsberg og Røros kirker for eksempel med orgelet helt oppe under taket kan ha vært forbildet også i Våler. Med orgelets nå gjenfunne, opprinnelige farver i mahogny og med pipesiratets staffering i gull og sølv kan det ha hatt stor dekorativ virkning.
Reinli stavkirke I Reinli stavkirke finnes av samme grunn en lignende plassering av et rikt dekorert orgel umiddelbart over og bak alteret. Skikken med å bygge separate kirkestoler eller gallerier (i bygdeboken "chores") var meget utbredt på 1700-tallet og kunne vel av og til føre til rene utskeielser når de for å utnytte plassen ofte ble bygget i flere høyder og i forskjellig utførelse, alt etter tidens skiftende smak. De var jo blant kirkens viktigste inntektskilder den gang, idet det måtte betales avgift til kirken av de som brukte dem. Det var sikkert annerledes trangt om plassen i kirkene den gang enn det er til daglig nå for tiden, og det virket vel ikke så unaturlig at organist Engh rakte fram sin lille kasse med hull i låkket til sine "gjester" på orgelgalleriet.
Ole Pedersen Engh (1770-1846) var som nevnt den første organist i Våler kirke, og betjente orgelet fra det kom i kirken i 1791 og til sin død i 1846, altså i 55 år. Han var samtidig også skoleholder i Våler og i "Morgenbladet" nr. 104 fra 1842 er han omtalt i forbindelse med fastsettelsen av hans pensjon:
"Ole Engh af Waaler, hvor han tillige er Organist, oppført med 12 Spd. Ved et Fald fra Hesten i Forening med Alderdomsskrøbelighet nødtes han for 2 Aar siden efter 20 Aars Tjeneste at frasige sig Skoleholderposten. Som Organist, hvilken Function han dog maa befrygtes ei længe at kunne bestride, oppebærer han 35 Spd. Og af Districtets Skolecasse 10 Spd. Aarlig. Han er 72 Aar gammel og hans senere Liv har efter vedkommende Sognepræsts Vidnesbyrd været en Kjæde af Modgang, huuslige Uheld og trykkende Næringssorger. Uagtet hans kortere Tjenestetid og de Indtægter, han i det minste for en Tid endnu oppebærer, finder Comitteens Pluralitet i de releverede Omstændigheter, hvortil endnu kommer hædrende Vidnesbyrd for Vandel og Virksomhed, Føie til at antage, at han bør beholde sin lille Pension."
De kom sikkert godt med de skillingene han kunne innkassere fra de som tok plass på "organistkoret".
Et eksemplar av H.O.C.Zincks koralbok fra 1801 som organist Engh benyttet og hvor han har notert sine egne personlige, ikke alltid vellykkede harmoniseringer, finnes ennå oppbevart ved orgelet.
Organist Engh ble etterfulgt av sin sønn, Isak Olsen Engh, som spilte bare et års tid i Våler. Han ble senere en godt kjent og meget benyttet orgelbygger. Kanskje var det Niels Samuelsens orgel som inspirerte ham til orgelbyggerprofesjonen? I følge opplysninger i Anna Lindhjems bok "Norges Orgler og Organister til og med 1914" skal han allerede i 17-års alderen ha bygget et lite skaporgel til Ås gamle kirke og senere en hel rekke orgler til kirker på Sør- og Østlandet. Det finnes ennå et par orgler etter ham bevart, det ene, som han byget for Hurum kirke i 1865, står gjenoppstilt på Drammens Museum i spillbar stand. Orgelkrakken som Isak Olsen Engh laget til dette orgel er nå kopiert til det restaurerte Våler-orgelet. Muligens har han i sin tid hentet modellen fra den gamle krakken som hans far benyttet i Våler? I så fald skulle ringen da på en måte være sluttet for dens vedkommende.
I forbindelse med hovedreparasjonen som ble foretatt ved Våler kirke i 1867, ble i følge bygdeboken de "inde i koret anbragte "chores" nedtatt", det vil si også "organistkoret" med det gamle orgel fra 1791.
Nytt orgel bygget av Amund Eriksen, Christiania, ble anskaffet i 1868 og plassert på galleriet i vest. Sannsynligvis var det ved denne anledning at det gamle orgel som også ble hensatt på galleriet, fikk sin uheldige gulbrune overmaling. I 1946 begynte Eriksen-orgelet å svikte, og man gikk til innkjøp av et Hammond-orgel. De to gamle orgler ble tatt ned og lagret, 1700-talls orgelet i kjelleren i Våler Aldersheim. I forbindelse med restaureringsarbeidene i kirken i 1963, ble orgelspørsmålet tatt opp igjen. Orgelet fra 1868 ble midlertidig satt i spillbar stand og tatt i bruk igjen, mens man fremtidig tok sikte på anskaffelse av et nytt. Men samtidig ble det fra flere hold uttalt at orgelet fra 1791 som stadig stod lagret i Aldersheimens kjeller, hadde stor kulturhistorisk verdi og burde restaureres. Arbeidet med sikte på en fullstendig restaurering av dette ble tatt opp av Våler Menighetsråd under den daværende formann, Tor Hovland, og meget intens fortsatt og fullført under den nåværende, Kåre Gjølstad.
Selve restaureringsarbeidet er i 1975 meget fortjenstfullt utført av orgelbygger Ernst Junker, Sandefjord, med bevaring av den opprinnelige intonasjon så langt det har vært mulig.

Litteratur og kilder:
  • J.B.Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, Kristiania 1885
  • Prof. Dr. A.Bugge: Artikkel i "Hedmarks Historie": "Kirkene på Hedmark"
  • H.J.Huitfeldt-Kaas: "Om familien Brochmann i Norge", Kjøbenhavn 1895
  • Henning Sollied: "Akersgårder", Akers Sogneselskap, Oslo 1947
  • M.C.Kirkebøe: "Oslos kirker i gammel og ny tid", Land og Kirke, Oslo 1956
  • Dr. Edv. Bull: "Akers historie", Olaf Norlis Forlag, kristianis 1918
  • Anna Lindhjem: "Norges Orgler og Organister indtil 1914", Skien 1916
  • Jon Angel Bakken: Nes bygdebok I., del 2
  • Asbjørn Hernes: "Impuls og tradisjon i Norsk Musikk 1500-1800, Oslo 1952
  • Kr. Tollerud: Artikkel om håndverkere fra Totens Bygdebok bind 1
  • Bygdeboken for Våler og Svinndal
  • Drammens Museums Årbok 1965-1966
  • Morgenbladet, 1842, nr,104, 1. tillegg


Beskrivelse av orgelet og restaureringsarbeidet som ble avsluttet i 1975

Orgelet har form som et to-delt skap, ca. 2 meter høyt. Den øvre del som i fronten er forsynt med 2 overfaldsdører med 9 blindpiper av tre i hver, inneholder pipeverket med vindlade og spillemekanikk. Den nedre del inneholder belgverket.
Vindladen har 7 sløyfer, hvorav den ytterste, nærmest klaviaturet, er delt ved c1/ciss1 for en tungestemme i bassen og en labialstemme i diskanten. Registertrekkene er plassert med 4 på hver side av klaviaturet i følgende orden og benevning:

DULCIAN

8 fod

OCTAVA

8 fod

SEDECIMA

1 fod

SEXQUALTER

3 fag

OCTAVA

2 fod

SIEFLAUTE

1 ½ fod

GEDACHT

8 fod

FLAUTE

4 fot



Klaviaturet har mørke undertangenter og hvite over med et omfang fra store C til 3-strøkne c. Like over klaviaturet er det en salmeversteller for 25 vers. Orgelhuset (skapet) har opprinnelig vært behandlet med en rødbrun oljebeis eller lasurfarve med store mahognyådringer. Trepipene i frontdørene (pipesiratet) har opprinnelig vært belagt med bladsølv med sortmalte labieåpninger. Dørene hadde ellers staffering med bladgull.
Hele skapet ble engang på midten av 1800-tallet overmalt med en gulbrun okerfarve. Ved den nå foretatte restaurering er okermalingen fjernet og skapets opprinnelige farver med sølv- og gullstaffering er rekonstruert.
I vindladen viste det seg at tonekansellene er frest ut av en ca. 5 cm. tykk massiv treplate på tvers av trefibrene. Dette er et meget ømfintlig system, særskilt ved varierende luftfuktighet. Ved restaureringen er vindladen nå impregnert med en spesial-lakk (EPOXY-lakk) som vil gjøre den mer motstandsdyktig overfor klimatiske forandringer. Og med orgelets plassering i Våler kirke med kontrollert luftfuktighet skulle det være gode utsikter til varig stabilitet.
Ventilene har fått nytt belegg (skinn) og nye fortinnede ledestifter. De gamle skinnpulpeter er erstattet med nye av samme utførelse. Det gamle skinnbelegg i sløyfebeddene er fjernet og erstattet av filtringer med Teflon-belegg. Pipestokkene er avrettet og garnert med filtringer. Sløyfene er pusset opp og behandlet med grafitt.
Av klaviaturets undertangenter var midtpartiet, ca 2 ½ oktav, så nedslitte at spillearten var ubekvem. De slitte tangenter er derfor forsynt med nytt belegg av mørkbeiset lønn som fantes å komme nærmest det opprinnelige. Samtlige tangenter har ellers fått foringer av kasjmirfilt og nye klaviaturstifter. Skråvippene er foret med ny kasjmirfilt i aksehullene og har fått ny aksel. Ventiltråder er fornyet. Av registerknappene (håndtak) er 5 av disse fornyet og registratur for øvrig overhalt. I belgverket er de to gamle kilebelger satt i stand, alt gammelt skinn er fjernet og erstattet med nytt. Den ene av kilebelgene fungerer som magasin etter at elektrisk orgelvifte er instalert. Denne er plassert diskret under oppgangen til prekestolen.
Orgelets plassering i koret har gitt det gode akustiske betingelser.
Etter en grundig analyse av de eksisterende gamle trepiper som stort sett var i meget god stand, kom man frem til at tonehøyden har vært en halv tone høyere enn kammertonen, det vil si at enstrøkne a = 466 Herz ved 55 med mer. Lufttrykk. De fundne metallpiper var i så dårlig forfatning at det har vært nødvendig med omfattende fornyelser.

Restaurering av orgelverket er utført av orgelbygger Ernst Junker, Sandefjord.
Farverekonstruksjon av orgelhuset og pipesiratet er utført av organist Henry Mathiesen etter anvisning av konservator Odd Helland.

Henry Mathiesen

[Orgel] [Opp] [Prosjekter] [Reportasjer] [Gave] [Takk] [Tilbakemelding] [Restaureringen]